gaversomforandrerverden

info

Etter forigje opplysing om klementines steinar og utroe bier så fekk eg ein positiv kommentar frå Kristin som synes at det er positiv til at eg opplyser mine lesarar. Så når medstudent og medblondine Birte Linn, kjem med ei heller uoppfordra spørsmål så kan eg ikkje la saka gå frå meg! Dagens spørsmål er så:

Er ein sikkert på at når ein kjøper ei geit, så blir det faktisk kjøpt ei fysisk og levandes geit nede i busjen som blir gitt til ein familie. Det er i alle fall det ein skulle tru etter det som står på nettsida.

Oppfordringa er tatt, gaversomforandrerverden.no og Kirkens Nødhjelp er kontakta. Dragana, med tittelen «Konsulent Servicesenteret» kunne kome med følgjande svar: (For dei som ikkje ynskjer å lese alt så har eg skrev ei kort oppsummering neders)

 

 

Slike henvendelser hadde vi en del av i fjor, og forventer en del også i år, for mange virker det skuffende at ikke alle pengene blir brukt til geiter eller andre ting,  men vi har heller aldri lagt skjul på at det er slik, snarere tvert imot:

Vi skal nå forklare deg hvorfor vi synes det er kjempeviktig at vi ikke kjøper geiter for alle pengene som kommer inn til geiter, eller kyllinger for alle pengene som kommer inn til kyllinger:

1) Det norske markedet for julegaver kan ikke påvirke langsiktig bistandsarbeidet vårt…
Kirkens Nødhjelp var den første organisasjonen i Norge som lanserte en slik gavebutikk på internett. Vi håper og tror at det norske folk vil synes dette er en god måte å gi en gave på, både til sine nærmeste og til de som trenger det mest i verden.

Likevel kan vi ikke la det norske markedet for julegaver påvirke den måten vi bruker ressursene våre på langsiktig bistandsarbeid i felt. Som sagt, ikke alle trenger geiter; noen trenger symaskin. Og det store flertallet trenger hjelp som ikke kan ”kjøpes” i gavebutikken vår.

2) Hvis en geit skulle være lik en geit, ville administrasjonsandelen vår steget kraftig.

Å la det norske folk sine julegaveønsker påvirke det langsiktig arbeidet vårt ville også hatt svært store konsekvenser for Kirkens Nødhjelps administrasjonsandel. Vi har valgt å ikke overskride en 10% andel til administrasjon og informasjonsarbeid, for å kunne sikre det norske folk at pengene deres går i størst mulig grad til utearbeidet vårt og ikke til lønns- og papirkostnadene hjemme.

Et eksempel: kyllinger viser seg å være en braksuksess, og nordmenn kjøper 10,000 flokker med kyllinger som julegaver. Men partnerne våre klarer ikke å administrere 10,000 flokker med kyllinger. De har verken 10,000 familier som trenger og er i stand til å ta vare på kyllinger, eller ressurser til å dele ut kyllingene, opplære familiene i kyllingoppdrett, eller administrere såpass store pengesummer. De er nødt til å sysselsette to nye ansatte for å reise ut til nye områder og se etter behov for kyllinger, og så følge opp kyllingene våre, hvilke lønnskostnadene fører til at det blir bare utdelt 6,000 kyllinger, fordi resten går på ekstralønnskostnadene til ansatte.

I mellomtiden er det flere landsbyboere som trenger hjelp til å dyrke mat, vann- og sanitæranlegg, helse og skoletjenester, men som ikke får det de trenger fordi Kirkens Nødhjelps partner har fått beskjed om å prioritere kyllingene.

Pengene blir brukt på en lite bærekraftig måte og hjelpen utgjør dårlig prioritering. Dette er ikke slik Kirkens Nødhjelp jobber. Vi bruker pengene våre der det trengs mest – og i de mengder som trengs mest – for å hjelpe de som til enhver tid trenger det mest, i tråd med de behovene som partnerne våre melder og våre langsiktige prioriteringer.

Et annet eksempel som er vel så relevant: Tenk deg at en av våre lokale partnere i Kenya gjør avtale med oss at de skal distribuere ut 200 geiter i sitt område neste år. Så rammes området av ekstrem tørke. Da er det naturlig for vår lokale partner å spørre oss om de kan bruke pengene på vannboring for landsbyen i stedet. Hvis vi har lovet norske givere at vi kun skal kjøpe geiter for pengene vi har fått inn til geiter, må vi si nei til lokal partner.

Derfor sier Kirkens Nødhjelp: Dette er kun gave-eksempler. Vi må prioritere å bruke pengene der de til enhver tid trengs mest. Men vi garanterer at MINST 90% går til vårt arbeid i prosjektlandene, og Kirkens Nødhjelp HAR geiteprosjekter, kyllingprosjekter osv.

Vi håper å bringe den konkrete opplevelsen til de fattige av nødhjelp – det som forandrer hverdagen for dem nærmere folk i Norge med eksempler som  vann i landsbyen, geit i familien eller utdanning. Uten at dette går på bekostning av fleksibiliteten til å bruke pengene der nøden er størst.

Håper det var et klargjørende svar – er faktisk stolt av at vi gjør det på nettopp denne måten – og håper at du velger å handle hos oss nettopp på grunn av dette :o)

Ønsker deg en fin dag!

Med vennlig hilsen

Kirkens Nødhjelp
Dragana

geit_image

Oppsummert:

- Etterspurnaden/behovet for kyllingar/geiter/grisar er gitt av tilhøva nede i busjen. 
– Denne etterspurndaen her er med på å danne det ynskja tilbodet av  kyllingar/geiter/grisar.
– Det er vi som kjøper gåver som er med på å bestemme dette tilbodet ved at vi kjøper julegåver
– Kjøpsmengda av julegåver vil avhenge av kor desperate vi her i Noreg er etter å få kjøpt julegåve etter stengetid i butikkane.
– Altså tilbodet av  kyllingar/geiter/grisar som dei får i busjen der nede blir gitt av kva slags gåver vi her oppe etterspør.
– Når vi her oppe etterspørr andre mengder/samansetningar av  kyllingar/geiter/grisar enn det som dei i busjen etterspørr, så går det ikkje heilt bra. 

Konklusjon:

Det er ikkje gitt at ei kjøpt geit blir fysisk gitt til ein familie nede i busjen. Derimot så blir pengane brukt til det som vil gi beste verknad. Så, seint ute med julegåver? Gå inn her og støtt ei god sak, svært god sak: www.gaversomforandrerverden.no

 

Ja, dette kunne fint illustrerast med mange fine grafar. Hald ut! Kan hende det skjer eit aldri så lite julemysterie og det kjem nettopp fram nokre grafar etterkvart som vil vere med å gi den gode julestemninga:)